turjenta.net 

Hjem

Utenlandsturer

Turer i Norge

Hverdagsliv

Til bildegalleri

Lenker

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Asia 2009

Reisedagbok:

29. oktober 2009

Vi ankom Siem Reap i Kambodsja i går kveld, og ble plukka opp på flyplassen og kjørt rett til hotellet. Det var godt etter en lang tur, selv om turen fra Oslo via Amsterdam og Bangkok hadde gått veldig greit! I går kveld var vi slitne og spiste tapas i hotellrestauranten før vi tok en tidlig kveld.

I dag begynte opplevelsene! Vi har bestilt en tredagers pakke med hotell og guiding - kalt Beyond Angkor. I dag ble vi henta av sjåfør og guide, og dro rett til Angkor Wat - hovedtempelet i denne fantastiske tempelbyen! Her fikk vi se både flotte bygninger, utskjæringer av historier i stein og statuer. Angkor Wat ble bygget på 1100-tallet og er ganske utrolig! Selve Angkor Wat har fem tårn, det største til hovedguden (Shiva?) og to til Vishnu og Brahma og to til deres gudinner. Angkor Wat var i utgangspunktet et hinduistisk tempel, men har siden blitt buddhistisk.

Mellom røttene til et av de svære trærne i Ta Phrom-tempelet - det ER et tempel bak oss...

Etter besøk i hovedtempelet var vi i Angkor Thom og et tempel til (Bayon) før vi spiste lunsj på en khmer restaurant. Deretter bar det videre til "Tomb Raider"-tempelet (Ta Phrom), der svære trær vokser på tempeltaket!! Spennende!

Før solnedgang klatret vi opp på et tempel til (Preah Rup) og så solnedgangen derfra før vi dro tilbake til hotellet. Da var vi godt gjennomsvette, etter en dag med opp mot 35 grader! Godt med avslapning, middag og en dusj på hotellet da ja!! For ikke å snakke om en to timers samtale på nett... :-)

30. oktober 2009

I dag hadde vi en fin formiddagstur til Tonle Sap (som visstnok er Asias største innsjø, den er iallefall stor på denne tida av året!). Vi var først innom en utstilling her i Siem Reap, før vi kjørte ned til innsjøen. Der klatret vi opp på Phnom Kraom, et lite fjell (veldig lite til å kalles fjell, men slitsomt nok å gå opp i varmen!) ved Tonle Sap. Der hadde vi utsikt over innsjøen, og elva som så ut som en innsjø. Det var også et lite tempel der som var bygd på begynnelsen av 800-tallet.

Etterpå dro vi ut med båt og kjørte gjennom de flytende landsbyene. Det er mye spesielle hus å se... De har skoler og marked og det de trenger her også, midt uti vannet.. De fleste av de som bor i disse landsbyene flytter ettersom hvor stor innsjøen er... Nå har det akkurat vært regntid, så det er på maks vannstand. Det så vi også under innflygningen til Siem Reap her om dagen, det var ikke mye som var tørt... Så stort sett ut som en eneste stor innsjø med et og anna hus midt uti..

Etter turen til Tonle Sap ble det lunsj og ettermiddagshvil på hotellet. I kveld skal vi ut på restaurant og spise khmer middag og se tradisjonell khmer APSARA dans...

Det er forresten tydelig at Kambodsja er et forholdsvis fattig land. Det sørgelige som guiden vår fortalte er også at lite av Kambodsjas inntekter kommer flertallet til gode, men et fåtall som er fryktelig rike... Og veldig mye av det går ut av landet... F.eks har Angkor Wat 2 millioner besøkende hvert år, dagsbesøk koster 20 dollar. Men Angkor Wat er solgt, var det til Thailand? Så pengene går dit... Kambodsja har oljeressurser... Men ressursene er solgt. Til Vietnam? Iallefall en hel del eksempler på Kambodsjas ressurser som er solgt og ikke kommer befolkningen til gode... 

Det er jo også veldig billig å reise her... Middagen på hotellet i går kostet oss ca 40 kr... Det brukes mye dollar her, de har en lokal valuta som heter riel, jeg veksla 10 dollar til riel i dag, og fikk en bunke med 40 1000-rielsedler... 1 $ = 4000 riel... dvs at 1 krone er ca 700 riel.. Ikke mye verdt den 100-rielseddelen jeg fikk i veksel...

Trafikkbildet er ganske interessant her... En hel haug med mopeder og sykler i alle retninger, med minst 2-3 stk på hver moped, tuk-tuk-er (moped-drosje, plass til ca 4 i ei vogn bak mopeden) og en og anna bil innimellom... Glad jeg bare sitter på!!

31. oktober 2009

I dag var det siste dagen av "pakketuren" vår "Beyond Angkor". Vi ble henta av guiden og sjåføren som har fulgt oss i tre dager nå, og dagens første stopp var Banteay Srey - "the temple of Women", bygd på 900-tallet, igjen med flotte utskjæringer. Det var ødelagt av jungelen, men renovert av franskmennene...

Deretter var det tid for fjelltur. Det var riktignok bare 1500 meter opp til den fossen, men det var jammen tungt nok, for det var varmt! Svetten sila! Inni jungelen kom vi til Kbal Spien - "the river of the thousand lingas", med eldgamle utskjæringer i steinene langs elva. Et flott sted, om enn litt hardt å komme til! :-)

Da vi kom ned igjen, spiste vi lunsj. Tone fikk curryen servert i en grønn kokosnøtt - stilig! Maten var god også! :-)

Etter  lunsj besøkte vi Angkor Centre for Conservation of Biodiversity, der de hadde noen av Kambodsjas truede dyrearter for å avle opp og sette ut nye. Var gjerne dyr som var beslaglagt av viltvoktere som de fikk inn der ettersom jeg forstod...

Dagen ble avslutta med besøk på landminemuseet. Kambodsja har hatt (og har fortsatt i områder langs grensene) områder med landminer etter borgerkriger og diverse. Vi fikk se litt av minene som er ryddet, og lære litt om arbeidet med minerydding. Det var et interessant museumsbesøk, på tross av at vi begynte å bli slitne.

Det var nå godt å komme tilbake til hotellet og få en dusj og litt mat iallefall. Og så ei god samtale på skype.. :-)

Forresten - til dere på Rukkedalen Friskole: Når jeg kommer hjem tror jeg at jeg har metta meg på ris for ei stund... ;-) Hihi!

1. november 2009

Etter en rolig formiddag på hotellet, beveget vi oss ut i Siem Reaps travle gater. Og med travle, menes virkelig travle!! I dag er første dagen av Angkor Water Festival, der man feirer at innsjøen og elvene igjen begynner å renne tilbake og bli mindre, etter regntiden. Det er en slags båttevling på elva som renner rett gjennom byen, 22 mann (eller damer, men det er visst bare 6 damebåter) som padler i en lang, smal båt.

Vi gikk først en tur på det gamle markedet, det ble litt småhandling, men det var nå ikke mye penger jeg brukte, et par solbriller til snaut 20 kr... Mye de samme sakene i de fleste bodene, men noen litt annerledes innimellom. Var matmarked der inne også..

Vi spiste pizza til lunsj i dag, før vi beveget oss nedover langs elvebredden. Det var virkelig tjukt av folk, og vanskelig å se hva som egentlig skjedde på elva... Men det var nå litt artig å se på alle folkene, og alle som solgte diverse mat og saker langs fortauet... Vi gikk et godt stykke nedover, fordi den ene brua var stengt, så vi tenkte vi måtte gå litt til for å komme på rett side av elva for å gå tilbake til hotellet. Da neste bru også var stengt, ble det likevel enkleste løsningen å finne en tuk-tuk tilbake til hotellet. Så fikk vi nå prøvd det også!

Etter litt avslapping på rommet, gikk vi opp på "sun deck" på taket på hotellet og fikk oss litt drikke mens vi så solnedgangen. Lite visst vi at vi burde blitt der til klokka seks, da det braket i vei med fyrverkeri! Men vi så da fyrverkeriet godt fra hotellrommet også! Utpå kvelden tok vi siste middagen i restauranten på Soria Moria hotel, ellers ble det pakking før avreise tidlig mandag morgen.

2. november 2009

Turen fra Siem Reap til Phnom Penh ble litt av en opplevelse! Dagen begynte fryktelig tidlig, vi skulle bli hentet på hotellet klokka seks... Men vi kom oss da opp og var klare i resepsjonen. Skyssen vår til båten kom ikke før 6.20, og det viste seg å være en slags stor pickup, med to benker langs sidene på lasteplanet. Der satt to personer og bagasjen deres. Vi fikk da lasta på vårt og satte oss oppå. Bilen stoppa og tok med seg to til, og det var da greit... Vi tenkte at: "joda, det går fortsatt an å få på to til her, men det begynner å bli fullt med bagasje mellom oss her nå..." Så ble vi altså 8, og jeg tenkte "fint, nå kjører vi til båten!" Jeg skjønte vel egentlig at det ikke var planen da... 4 stykker kom til, de ble plassert inni bilen, men med bagasjen på lasteplanet og oppe på taket på bilen. DA tenkte jeg at NÅ må det iallefall være fullt... Men jammen fikk vi med to til på lasteplanet... Men han måtte fram med tauet for å snøre og da, altså! Hehe, men da skramlet vi iallefall avgårde 14 passasjerer + sjåfør... Lurte litt på om vi skulle komme over et hull der de bygger ny bro, eller om vi måtte dytte, men det gikk det og med god gassing!

Omsider kom vi fram til båten, en lang, rund båt! Båthuset så ut omtrent som en tunnel, og så var det litt kanter på begge sider til å gå på. Vi hoppa opp på taket og satte oss til rette der, det gjorde nå de aller fleste. Det virka ikke så veldig kjekt å gå inn, hvis båten skulle gå rundt var det jo umulig å komme seg ut! Vi kjørte forbi de flytende landsbyene vi så tidligere i uka, og kom lenger ut på innsjøen. Så ville folka på båten ha alle inn, så jeg gikk nå ned og satte meg langt framme ei stund, Tone sneik seg unna.. Greit å ikke utfordre sjøsyken heller da! Gikk nå opp igjen etter ei stund jeg og, det var noen få som satt oppe, var litt bølger og sprut, men helt greit! Var igrunnen ganske behagelig å ligge der i sola og vinden! Etterhvert ble det mer elv og flere flytende landsbyer, og flere folk på dekk. Turen varte 6 timer og på de timene rakk vi jammen å bli ganske så solbrente!!

Da vi la til land i Phnom Penh trodde vi at vi skulle komme inn til sentrum, men siden det er vannfestival her også disse dagene er sentrum stengt av her også. En taxisjåfør fikk oss da med, og kjørte oss helt til hotellet vi hadde tenkt å høre om ledig rom på. Det viste seg å ligge midt i vannfestivalsområdet da, men de hadde ett ledig rom til oss.. Rommet er nå helt greit, selv om det er ganske mye dårligere enn det vi hadde i Siem Reap. Men så koster det bare 23 $ natten da... Ute på balkongen i 5. etasje har vi forresten god oversikt over det som skjer på elva (båtrace) og elvebredden, det er litt kjekt, men stille blir det nok ikke her i natt... Vi var forresten ganske fornøyd med å komme med båt og ikke buss, for taxisjåføren vår fortalte at bussene måtte stoppe 50 km fra sentrum, og så måtte folk komme seg inn med tuk-tuk, det kunne blitt slitsomt..

3. november 2009

Da vi kom på hotellet i går kveld, etter å ha vært ute og spist, krabbet en ”søt” liten kakkerlakk på senga vår! :-( Det ble en prosess med å hente folk i resepsjonen som kom med spray for å ta knekken på stakkaren, snuing av madrass og i det hele tatt. I grunnen bestemte vi oss vel for å prøve å finne et anna hotell i dag.

Dagen i dag begynte likevel med mye større alvor. Helge ringte tidlig kambodsjansk tid, med fryktelig vonde nyheter. Hen sier at faren hans har fått hjerteinfarkt og er veldig svak. Da er det forferdelig vanskelig å sitte i en helt annen verdensdel og ikke kunne gjøre annet enn å tenke på dem der hjemme, og be for dem. Fælt å ikke kunne være der for den man er så uendelig glad i! Umulig å sove, men også vanskelig å gjennomføre dagen slik man har tenkt. Men vi fikk nå bytta hotell, så nå bor vi en del dyrere, men mer behagelig og forhåpentligvis kakkerlakkfritt…

Etter litt avslapping på hotellet, gikk vi og spiste lunsj, før vi satte nesa mot Tuol Sleng. Det stedet som tidligere var en skole, men som under Pol Pots regime fra 1975-1979 ble gjort om til fengsel og tortureringssted for fanger. Intellektuelle og folk fra høyere sosiale klasser, alle som hadde en høyere utdannelse, byborgere eller bare folk man regnet som motstandere ble tatt til fange, torturert og til slutt drept. En sinnssyk historie som er vanskelig og virkelig ta inn over seg, som viser at det virkelig er gale mennesker i verden..

Mens vi var i Tuol Sleng begynte det å regne. Ei god stund regna det bare litt, så kom det ei skikkelig skur, og så stilna det igjen… Vi ville benytte anledningen til å komme oss tilbake til hotellet. Mens vi venter på tuk-tuk ringer heldigvis Helge med gode nyheter om at det går bra med faren, at det ikke var hjertet, men at de jobber med å finne ut hva problemet er! :-)

På vei tilbake til hotellet kan vi vel virkelig si at himlens sluser åpner seg!! Vi sitter nå tørt og godt inne i tuk-tuk med tak og regnvegger, men det spruter nå litt inn der og når det regner… Men, siden området rundt hotellet er sperret av pga den pågående vannfestivalen, kan ikke tuk-tuken kjøre helt til hotellet… Vi må gå et par-tre kvartaler… Der vi går ut av tuk-tuken har det allerede blitt en 20 cm med vann, så det blir rett og slett vassing (!) mens regnet strømmer ned! Innen vi kommer til hotellet er vi nå virkelig temmelig gjennomvåte! Det er bare å hoppe rett i dusjen!!

4. november 2009

I dag har vi vært og sett Royal Gardens (den kongelige hagen) and Silver Pagoda. Vi ruslet ned dit fra hotellet, så vi fikk sett litt av Phnom Penh på veien. Royal Garden viste seg å være et svært område med flere tempel (vi oppfatta det i alle fall som tempel) og andre bygninger. Utrolig flotte, og veldig asiatiske hus… Så kom vi til Silver Pagoda (sølvpagoden). Her er det 5000 sølvfliser på gulvet, derav navnet, hver flis veier visstnok 1 kg… De hadde lagt tepper oppå da, så vi gikk ikke direkte på sølvgulvet… Og skoene må man jo ta av før man går inn i pagoden. Her inne var nok store verdier! Ikke bare gulvet, men det var mange ting av sølv og gull her inne, store og små Buddha-statuer for eksempel.. Den største var vel en Buddha-statue i full størrelse, i gull! Den veier 90 kg og er utsmykket med 2086 diamanter…

Etter å ha sett hele det forholdsvis store området, rusla vi bort gata og satte oss på en restaurant for å spise litt. Det ble pasta i dag… Deretter rusla vi nå litt bortover og kikka litt i butikker, før vi tok tuk-tuk tilbake til hotellet omtrent i det det ble mørkt.

5. november 2009

I går kveld var vi ute og spiste på en restaurant på gatehjørnet her. Der satt vi og observerte trafikken og folk rundt oss. Blant annet var vi enige om at de må være ganske miljøbevisste her! For der vi i Norge kjører en person i hver bil, kjører de som regel kollektivt her - to og tre på en motorsykkel er veldig vanlig, men fire er ikke helt uvanlig det heller.. Vi har også sett fem, men da er det gjerne minst to unger da!

Ellers er det vondt å se ungene som kommer for å tigge, og det er faktisk enda verre å se at noen faktisk gir de penger... Hvis de lærer seg til at de tjener på å ikke gå på skole, kommer de inn i en sirkel det er vanskelig å komme ut av!

Maten gjorde meg forresten ikke spesielt godt, men magen var heldigvis fin da jeg våkna igjen i dag!

I dag har vi vært på tur til Killing Fields of Choeung Ek, 15 km sør for byen, 40 minutter med tuk-tuk. Hit ble nesten alle de 17000 fangene i Tuol Sleng fraktet for å bli drept. I 88 åpnet man 86 av 129 (litt usikker på om det var de eksakte tallene, men ikke langt fra iallefall) massegravene her, noen av de var flere hundre begravd i. Det var et sterkt møte, i samme kategori som masseutryddelsene i konsentrasjonsleirene under 2. verdenskrig. Det er bygd en minne-stupa på området, med glassvegger og 17 etasjer. I bunnen finnes klær fra fangene som ble funnet i 88, etasje 2-9 oppbevarer 8000 hodeskaller, og over der fins andre knokler og bein. Det var et sterkt syn. Folk her ble drept mye av slag med batonger, økser o.l., for å spare dyrebare kuler. I en grav var over 100 kvinner og barn (også babyer!) begravd, de fleste nakne. Barn ble drept ved at de med slengt med hodet mot et tre! Det stod et sted at man drepte barn også, blant annet for å unngå at de senere kom tilbake for å søke hevn... Ja, det er virkelig så sterkt at man kan ikke helt ta inn over seg at det finnes så gale folk i verden!! Dette var altså en av 380 slike Killing Fields her i Kambodsja, og folk som ble drept her var intellektuelle, folk med høyere sosial status, utdannelse, folk fra byene, men også folk fra Røde Khmers egne tropper, etterhvert som man ble redd for "muldvarper". Målet var et Kambodsja uten sosiale skiller, fattig og rik, uavhengig av andre land, der man produserte den maten og de varene man trengte selv, og der man ikke hadde behov for penger.

Mye har skjedd siden 1979, men vi har vel fått noen glimt av at ikke alt fungerer helt perfekt i følge menneskerettighetene enda... Korrupsjon er nok fortsatt utbredt, og politikken er usikker. Kambodsja har gjennomført frie valg, men statsministeren har vært fast lenge, og man har ikke tro på endring selv ved neste valg. Guidene har ikke lov å snakke om politikk til turister, de risikerer både kraftig bot og 3 måneders fengsel ved å si noe om den politiske situasjonen i landet... Og som tidligere nevnt, inntekten fra Kambodsjas største ressurser går til andre steder. (NB: Jeg husket feil, inntektene knyttet til Angkor Wat, går i stor grad til Sør-Korea.)

I ettermiddag har vi vært ute og spist litt, før det ble tid for å roe ned litt på hotellet igjen. I morgen går turen videre til Sihanoukville med buss.

7. november 2009

Gårsdagen ble stort sett brukt til pakking, nettsurfing og buss til Sihanoukville. Det ble nå litt action på vei til hotellet på kvelden da, jeg fikk vist hvor stor og sterk jeg er og hamla opp med noen veskenappere (eller ryggsekknappere egentlig). Vi tok nemlig en tuk-tuk fra bussen til hotellet. De store ryggsekkene våre ble lagt bak sjåføren, og så hadde vi de små ved føttene våre. Jeg har heldigvis tidligere tenkt over hvor åpne disse tuk-tukene er, så jeg satt vel og småholdt i sekken min. Iallefall fikk jeg nappet den til meg da en motorsykkel kjørte opp på siden av tuk-tuken og jeg så ei hånd ta tak i sekken min. Jeg nappa tilbake med det resultat at motorsykkelen med to gutter (tror jeg) gikk over ende. De velta, men var fort oppe og kjørte sin vei, skjønte vel at dette hadde gått galt... Håper det var mer enn bare stoltheten som fikk seg ei skramme, det var nå til pass for de! Det hadde vært fryktelig kjedelig om de hadde fått tak i sekken da! Med pass, pc, mobil og kamera... Men det gikk bra denne gangen!

I dag har vi hatt en rolig dag. Ruslet litt i området her, gikk ned til stranda, uten at vi var så innmari imponert over den stranda vi fant i dag... Men vi fikk nå kjent litt sand og vann mellom tærne, og sett og hørt bølgene, og alle de overivrige selgerne. Massage? Manikyr? Fruit? Satt nå ned lenge nok til å få i oss litt drikke, før vi tok en tuk-tuk tilbake til hotellet og heller hoppa i bassenget. Ikke så dumt det heller... :-) I det vi hoppa uti kom det faktisk noen regndråper, det har vært litt delvis skya i dag, uten at det gjør noe!!

10. november 2009

Så var vi i Vietnam! Kom til Ho Chi Minh City (tidligere Saigon), i går kveld, etter en laaang reisedag.

Søndag var vi for det meste på hotellet og ved bassenget i Sihanoukville og tok livet med ro. Vi hadde en liten tur inn til sentrum på dagen, men bomma nok litt på hvor vi ble satt av. Ba om å bli kjørt til ei gate som på kartet så ut på hovedgata. Burde nok reist til Old Market som sjåføren spurte om... Men vi rusla nå litt rundt, og fikk oss litt mat, før vi bare bestemte oss for å reise tilbake til bassenget og kjøle ned!

I går ble det som sagt en lang reisedag. Vi ble henta fra hotellet 8.15 og hoppa på bussen. Bytta buss allerede i sentrum, men så var det nå 5 timers reise til Phnom Penh. De timene gikk nå egentlig ganske greit... Litt soving og litt lesing og litt musikk... I Phnom Penh gikk byttet til neste buss veldig kjapt, så var vi på vei til Vietnam. Her spilte de musikkvideoene i vel høyt volum, så det var ikke aktuelt å høre anna musikk iallefall.. Jeg ble stadig mer sliten, og fikk vondt i hodet. Heldigvis tok musikken pause ei stund før vi kom til grensa til Vietnam. Der var det ut og gå gjennom med bagasjen, det tok jo litt tid, men så kom vi oss nå på bussen igjen, men ble sittende ei god stund og vente på at alt skulle bli klart og at vi kunne kjøre videre - med full guffe på musikken i bussen... Vi var vel framme i HCMC i 9-tida, og tok en taxi til hotellet - det ble dyrt! 300.000 dong! Det er nå faktisk ganske dyrt i norsk målestokk og, ca 100 kr såvidt jeg forstår... Men jeg var nå bare så trøtt og sliten, med vondt i hodet og halvdårlig i magen (det kan jo ha en sammenheng med lite mat, men jeg hadde ikke akkurat lyst på noe underveis heller). Vi sjekka inn på hotellet, kom oss ut og fikk i oss litt mat, så var det bare å kaste seg i seng!

Nå skal vi pakke oss ut av hotellet og komme oss til flyplassen, så venter Hanoi.

11. november 2009

Vi kom oss til Hanoi i går, flyturen gikk fint, og vi tok en taxi til Hans Einar. Han ble med oss til hotellet som ligger ikke langt fra der han bor. Deretter gikk vi bort og kjøpte oss litt mat, før en kamerat av Hans Einar kom. Da ble det motorsykkeltur inn til sentrum! :-) Det var veldig kjekt! Det er helt ufattelig hvor mange motorsykler det er her!!! Ble litt mer Hanoi på vietnamesisk vis fra motorsykkel, med stopp på skikkelig fortausrestaurant! Der satte de fram noen småkrakker på fortauet når vi kom, og serverte noe slags fruktsalat... Etterpå gikk vi en runde i Old Quarter, før vi dro tilbake til hotellet! Hans Einar og Steinar - takker for omvisningen!

I dag var det meninga at vi skulle reise til Halong Bay på formiddagen, og være der til i morra. Men vi bestemte oss for å snu litt på programmet for å få organisert oss litt... Derfor begynte vi med å vaske litt klær hos Hans Einar, han var hjemme på lunsjpause. Så tok han oss med til et hotell der vi kom ut på taket og hadde god utsikt rundt, før han dro på jobb. Vi dro over til kjøpesenteret rett ved og spiste litt før vi dro tilbake og hengte opp klesvasken. Derfra tok vi taxi til jernbanestasjonen og fikk bestilt togbilletter til nattoget til Hue, natt til lørdag. Etterpå var det Halong Bay-turen som måtte bookes. Vi fikk bestilt oss en tur fra i morra tidlig til fredag ettermiddag, så nå håper vi det blir bra! Blir henta på hotellet klokka sju i morra, det blir tøft...

Da hadde vi fått en del praktiske ting i boks og rusla litt rundt i den gamle bydelen, handla litt og kjøpte oss is... :-)

Vi dro tilbake til Hans Einar i seks-sju-tida, og da ble vi nok enda en gang lurt litt av en taxisjåfør, for det ble omtrent dobbelt så dyrt med taxi dit, som det som er vanlig! Grrr! Ikke at det dreier seg om så innmari mye penger, men det er nå litt irriterende!

Så var det å komme seg tilbake til hotellet, få spist litt (vi bomma vel litt i planleggingen av akkurat det, men fikk da noe mat, selv om folka på restauranten her nede ikke snakka et ord engelsk! Ikke "water" en gang!), pakka og surfa litt på nett... Blir noen dager til neste gang nå.

Vietnam er forresten forskjellig fra Kambodsja på flere måter. Det virker nok noe mer påvirka av vesten her, men nå har vi jo foreløpig bare vært i to store byer! Men det virker mer organisert på et vis. Trafikken er litt mer organisert iallefall, selv om det er ufattelig spennende å krysse ei gate - enda verre enn i kambodsja, for her går trafikken fortere og det er mer trafikk... Nytter ikke å vente på at det er klart her nei! Bare å tråkke uti og gå jevnt over, så styrer motorsyklene unna...

Ellers virker det som om folk her er generelt dårligere i engelsk enn i Kambodsja, og det er litt overraskende! 

Ledningenettet for strøm er et kapittel for seg! Det var det i Kambodsja, men det er nå vel enda verre her! Ikke rart det blir litt ustabilt, når man ser hvordan det ser ut... Ledningene henger oppå hverandre i kveiler i gatene, ledning på ledning... Og så møtes de i en gigantisk knute...

Kambodsja er et fattigere land enn Vietnam. Det merkes også på antallet tiggere.. Iallefall har vi ikke møtt så mange tiggere i Vietnam, og det er iallefall ikke så mange unger! Tror ikke det er noen unger som har prøvd å be om penger eller prøvd å selge noe her i Vietnam.

12. november 2009

I dag var vi tidlig oppe, ganske trøtte, men klare for tur! Vi pakka sakene og gikk ned, rakk litt frokost før klokka ble sju. Men vi ble nå sittende i resepsjonen til nærmere halv åtte og vente før minibussen kom og plukka oss opp. Så fikk vi se morratrafikken i Hanoi på sitt beste (eller verste). Det er  helt vannvittig at det kan være SÅ masse motorsykler!! Og biler, vanlige sykler og gående folk litt innimellom!!! Det tok nesten en time å komme inn til sentrum og få plukka opp seks tyskere, før vi kjørte mot Halong Bay. Jeg klarte faktisk å sovne litt i bussen, og våkna da vi stoppa i turistfelle nr 1 – typisk suvenir og ”fast food” sjappe!

Vi kom fram til kaien i Halong litt etter 12, og det var jo et sant kaos!! Noen skulle hit og noen skulle dit, det var sikkert 100 båter der som skulle ut. Vi fikk nå beskjed om å følge bort til en båt, og kom oss etter hvert om bord, fikk en søt liten lugar (men med to senger og eget bad, så det er nå helt greit), og så var det lunsj i restauranten oppe, mens vi kjørte utover mot alle de små kalksteinsøyene. Utrolig flott område! Det er 3000 øyer i området, nesten 2000 av de hører til det som heter Halong Bay, og står på unescos verdensarv liste. Vannet er egentlig ganske grunt i dette området, bare 30 meter dypt på det dypeste, og det er 2,5 meter forskjell på høyvann og lavvann. Til lunsj var det en rekke småretter med ulik sjømat, grønnsaker, poteter og ris. Vi fikk en ting om gangen da, og risen til slutt, sånn var det til middagen og, det syns vi kanskje var litt merkelig… Men maten var for så vidt god den! :-)

Øyene har en del ulike formasjoner, og her er det bare å bruke fantasien! Vi kjørte for eksempel forbi ”fighting cochs” (slåssende haner). Så kom vi inn til land og gikk opp til ei hule. Den viste seg å være enorm, og inneholde masse spennende steinformasjoner! Det var utrolig fascinerende å se!!

Etter hulebesøket kjørte båten til stranda. Der kunne man gå opp på en utsiktstopp med et minnesmerke for Ho Chi Minh, men vi bestemte oss nå bare for å slappe av på stranda den halvtimen, før vi gikk om bord på båten igjen.

Tilbake på båten ble vi nå sittende på dekk og prate med noen av de andre om bord, et par australske damer og et israelsk par, og så satt det et par fra Canada der. Hyggelige folk!

Klokka sju var det middag om bord, da kom det faktisk ei lita regnskur også, men vi hadde nå tak, så det gjorde ikke så mye da, det var jo likevel mørkt ute…

Nå har vi finni roen på lugaren nede på båten, her ute mellom øyene, i ”båtbyen”… Det ligger ganske mange slike ”junks” på anker rundt her nå! :-)

13. november 2009

Det var frokost på båten klokka sju. Etter frokost gikk vi ut i en liten robåt, og rodde gjennom en liten ”tunnel”, så vi kom inn i en åpning som var helt omsluttet av fjell, bortsett fra den tunnelen. Tunnelen er vel nesten ikke mulig å komme gjennom hvis det er høyvann, men nå var det fjære. Fint gjemmested… :-)

Etter den lille utflukten var det å pakke sekkene og sjekke ut av lugaren, før vi gikk opp på dekk. Der ble vi sittende å prate med de australske damene, mens vi kjørte en annen vei tilbake gjennom bukta. Det var overskya i dag, og faktisk ganske kald vind, godt med fleecegenser på! I grunnen ganske godt å slippe å svette! Men det ble ganske kjølig etter hvert, og vi trakk inn. Lunsj ble servert halv elleve, og etterpå kom vi i land igjen, etter en flott tur i Halong Bay.

På land igjen traff vi igjen tyskerne vi kjørte sammen med fra Hanoi, og venta på bussen tilbake sammen med de, den vinglete sjåføren vår kom nå igjen og henta oss, så bar det tilbake til Hanoi. Var framme der ved halv fire-tida.

Da gikk vi på restaurant for å spise litt, og slappe av mens vi venta på å reise til jernbanestasjonen. Vi satt ute på restauranten på toppen av et bygg ned mot det lille vannet midt i Hanoi sentrum. Derfra hadde vi utsikt over sjøen, men det mest interessante var jo trafikken i krysset rett nedenfor oss. Det er helt utrolig å sitte og se på biler, motorsykler, tråsykler, sykloer (sykkeldrosjer) og gående folk i ALLE retninger! Hans Einar kom og holdt oss med selskap ei stund når han var ferdig på jobb, til vi måtte ta ei drosje til jernbanestasjonen for å komme oss på nattoget til Hue.

Framme på stasjonen fant vi nå toget vårt og kupeen, og fikk stabla oss opp i overkøyene våre. Hadde kupeen for oss selv ei lang stund, og fikk da sett en film på pcen før vi begynte å tenke på å krabbe til køys. Da ble kupeen invadert av vietnamesere... Jeg hoppa nå opp i køya og ble sittende der, sammen med kakkerlakkene som plutselig kom krypende! :-( Tone prøvde nå å snakke med de ei lita stund, før ho og krabba opp i køya.

14. november 2009

Det blei ei natt med litt lite søvn, vietnameserne forsvant da ut forholdsvis fort, men det ble jo litt farting ut og inn, og så måtte man jo se etter disse kakkerlakkene stadig vekk... :-P Men når klokka ble ni i dag tidlig kom vi iallefall fram til Hue. Vi fikk tatt en drosje til hotellet vi hadde booket, men rommet var dessverre ikke klart enda. (Det var vi vel forsåvidt forberedt på). Men vi fikk nå satt fra oss bagasje, og kjøpt oss frokost. Det som var litt kjedeligere var at de ikke hadde ledig rom fra i morra til mandag. Vi hadde jo bestemt oss for å bli ei natt til og håpte de hadde ledig ei natt til.

Etter frokosten gikk vi ut for å sjekke litt muligheter for tur til Vinh Moc-tunnelene i morra, og endte med å bestille både tur og rom for neste natt på hotellet ved siden av her. Så da får vi tro det blir bra!

Vi rusla litt i gatene rundt hotellet ei stund før vi gikk tilbake. Da var rommet klart, og det var godt å slappe av litt, dusje(!) og endelig komme på internett igjen!! :-)

Da vi hadde hvilt ei stund gikk vi ut og spiste litt, før vi tok taxi til Tu Duc mausoleet. Det ble bygd på 1860-tallet, som et keiserpalass i miniatyr. Veldig fint der!

15. november 2009

I dag var vi oppe rundt klokka sju. Vi spiste frokost og sjekka ut av Asia Hotel, og inn på Sports Hotel. Så var det klart for tur til DMZ (den demilitariserte sonen). DMZ ble opprettet i 1954, etter delingen av Sør- og Nord-Vietnam. Den går 5 kilometer på hver side av Ben Hai River, og ble et område der mange av de verste slagene stod under Vietnamkrigen (eller Amerikakrigen som den heter her).  Etter krigen har også mange mennesker blitt skadet i området, av miner og bomber som ligger igjen fra krigens dager.

Vi kjørte gjennom Dong Ha – en by som i 1954 plutselig våknet opp til militært og politisk kaos, da den var blitt en del av DMZ, krysset Ben Hai River og kjørte til Vinh Moc. Her er et nettverk av underjordiske tunneler som ble brukt under krigen, som gjemmested for vietnamesere. Slike tunneler finnes flere steder i Vietnam, men tunnelene i Vinh Moc ble utsatt for kraftig bombing fra amerikanerne, uten at de tok skade.

Tunnelene ble bygd i 1966, da amerikanerne begynte en omfattende bombing av Nord-Vietnam. For befolkningen i Vinh Moc var det to valg: å flykte, eller å grave. Inne i tunnelene er det familierom med plass til 2-4 personer, møterom, kjøkken, matvarelager, våpenlager, og fødestue. Landsbyens 600 innbyggere bodde her fra 67 til 69, og det ble født 14 unger i tunnelene. Tenk å bo nede i de trange, mørke gangene 2000 døgn mens bombene regner over deg!! Bakken over bærer fortsatt noe preg av bombekrater, selv om det har vokst opp bambustrær og gress over, etter krigen var det bare et månelandskap etter bombingen.

Etter rundturen under jorda, dro vi tilbake til Hue. Da var det på tide med lunsj, og littegrann avslapping på rommet, før vi gikk ut igjen.

Vi tenkte å ta en taxi til Citadellet, men endte med cyklo – sykkeltaxi, da det ikke var noen vanlig taxi å spore opp. Hue blir kalt ”keiserbyen” fordi byen var keisernes hovedstad fra 1802 til 1945. Kongebyen er bygd opp som en festning, og kalles derfor Citadellet. Her inne finner vi en ytre og en indre kongeby, med mur og vollgrav rundt og imellom, og innerst ”den forbudte by”. Vi ruslet litt rundt og kikket oss om, det er et svært område. De driver med en del restaureringsarbeid, men det er et fredelig område, med masse flotte hus. Vi rusla rundt til sola gikk ned og de stengte. Tok cyklo tilbake til hotellet og gikk på restaurant og spiste middag, før vi trekte oss tilbake på hotellet for dagen.

16. november 2009

Vi sjekka ut av hotellet  i 10-tida, og ble fraktet til jernbanestasjonen. Litt venting i varmen på jernbanestasjonen, men toget var nå i rute. Togturen fra Hue til Da Nang tok ca to og en halv time, og var nå ganske interessant. Matsalget om bord er jo spennende, trillevogner med suppekjeler og stekte småfugler får man ikke i Norge... :-P Utsikten fra toget var til tider veldig flott!

Framme i Da Nang tok vi taxi til hotellet vårt, som viste seg å være et veldig flott sted! Så nå flotter vi oss litt! :-) Utsikten fra rommet i 9 etasje kan man ikke klage på heller!

Byen Da Nang ser ikke ut til å ha all verdens å by på, men vi fant nå en restaurant og fikk oss god mat, før vi rusla litt rundt i nabolaget og på promenaden langs elva. Det er vel egentlig stranda noen kilometer utenfor byen her som er det største severdigheten her. Den går jo helt ned til Hoi An, så vi får se om vi sjekker stranda før eller etter at vi reiser til Hoi An i morra.

17. november 2009

I dag våknet vi til lyden av vind og regn! Blåste ganske så godt! Men vi spiste nå frokost på hotellet og tok formiddagen med ro.. Hadde egentlig tenkt oss på stranda en liten tur i dag, men det var jo ikke akkurat dagen for det!

Vi sjekka ut av hotellet i Da Nang, og tok drosje til Hoi An, der vi sjekka inn på neste hotell. Bra på Ancient House Resort også. :-)

Etter å ha slappa av litt på rommet og bestilt hotell i Ho Chi Minh City (så nå har vi hotell resten av turen!), dro vi inn til den gamle bydelen her. Der var det koselige gater, og helt utrolig mange "tailor shops", klesbutikker der de tar mål og skreddersyr klærne. En del andre butikker og da, og veldig mange turister!!!! Men vi gikk da rundt og fikk shoppa litt, før vi gikk tom for penger... Hihi, og jeg som har tatt ut 6 millioner i minibanken siden jeg kom hit!!!

Jaja, vi fikk taxien til å stoppe ved minibank på vei tilbake til hotellet, så jeg fikk tatt ut 2 millioner til... (NB: 1 krone er ca 3000 vietnamesiske dong).

Snakker om penger... Hans Einar fortalte at en vanlig lønn blant de han jobber med i Hanoi er ca 700 kr. Og de har ganske bra utdannelse! Det som er rart er at det er dyrt å leie hus, så det går vel egentlig en hel månedslønn til leie, men så trenger de jo mat og klær i tillegg. Kanskje ikke så rart at de bor trangt og mange i en leilighet!

18. november 2009

Det var ikke strandvær i dag heller, så det ble shopping! :-) Silke for alle penga!! Ja, den skreddersydde jakka var forresten ikke i silke. ;-) De jobber fort her! Evt er de mange til å sy... Kunne vært lenger i denne byen her ja, men i morra reiser vi til Ho Chi Minh City, siste stopp før hjemturen. Kanskje greit for lommeboka... :-) 

19. november 2009

Da kom vi oss nå til Saigon igjen, og til hotellet vårt midt i snobbestrøket. Sheraton, Dolce og Gabbana og Gucci rett over gata sier det meste!! :-P Vi har da vært en runde i nabolaget i ettermiddag/kveld, og kikka litt i butikkene, men ingen storshopping på meg i dag! Slitne etter reising i dag, så en forholdsvis slapp dag. Snart hjemreise nå, jeg gleder meg ganske masse til å bli henta på Gardermoen!

20. november 2009

I dag ble det nå litt sightseeing i Saigon! Vi gikk bort til Notre Dame katedralen (ja, de har en her og, men den er ikke lik den i Paris) og postkontoret her, og derfra bort til Reunification Palace. Det ble bygd som presidentpalass i sør-Vietnam, og står sånn som det stod da tanksene rullet inn ved Saigons fall i 1975.

Etter å ha sett palasset gikk vi mot Ben Thanh markedet, og fant oss litt mat på veien dit. Markedet var en stor hall med alt mulig i, men litt slitsomt å gå i, for alle skulle ha "en bit av deg". Når man ikke var på jakt etter noe spesielt, og ellers litt sliten av shopping og pruting, ble det ikke til at vi var der så veldig lenge...

Vi gikk en liten runde i Pham Ngu Lao-området, før vi rusla tilbake i retning hotellet. Tok noen sidegater, og kom blant anna gjennom ei markedsgate med alle mulige matvarer liggende ute... Levende fisk i kummer og kjøttstykker liggende framme, stabler med grønnsaker, og massevis av motorsykler på vei gjennom...

Forresten, trafikken her har jeg jo nevnt tidligere... Det begynner å bli litt mindre skremmende å krysse ei gate, man må bare tråkke til. :-P Ellers så er det jo utrolig mye interessant man ser at kan fraktes på motorsykler... Det gjelder jo både en fire-fem mennesker, og diverse tårn av varer. Tidligere har vi sett bur med masse kyllinger, og vi har sett to griser bakpå motorsykkelen. I dag kom et juletre kjørende forbi! Det var bare så utrolig malplassert... Et juletre med sånn hvit kunstsnø og røde kuler på, sammen med to personer på en motorsykkel, midt i trafikken i over 30 grader... Ganske merkelig! Det er sånne ting man skulle hatt bilde av, men som man bare ser der og da! :-)

Siste kvelden i Vietnam ble det også middag på hotellet. Om et døgn er vi på vei hjem! Flyet går kl 19.05 Vietnam-tid. Jeg må nok innrømme at jeg gleder meg stadig mer til å komme hjem! Blir godt å møte Helge på Gardermoen!!

Fotogalleriet finner du her.