turjenta.net 

Hjem

Utenlandsturer

Turer i Norge

Hverdagsliv

Til bildegalleri

Lenker

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Bretur på Folgefonna

14.-16. august 2002 var vi på tur på Folgefonna. Vi kjørte opp til sommarskisenteret i Jondal, og der gikk vi opp på isen.

Det første møtet med breen var veldig spennende! Stegjern på beina, isøks i hånda og hjelm på hodet, og følelsen av å gå på rein, hard is er ganske spesiell. Og å gå på lang lang rekke i tau likeså. Først gjaldt det å bli vant til å gå med stegjern. Vi gikk til brearmen som går ned til Juklavatnet, og der lærte vi mer om hvordan vi skulle krysse bresprekker og sikre hverandre når vi krysser de. En ganske spesiell følelse å stå med en fot på hver side av en bresprekk og se mange meter rett ned i isen!!!

Vi overnatta på en camping på vei ned til Jondal, og det var kjekt å sove i lavvo, lage mat sammen og rett og slett bli bedre kjent.

Andre dagen var vi i samme området som dagen før, og den dagen ble det mer utfordringer med klatring i bresprekker. Ble naturlig nok en del venting, siden vi bare kunne klatre to om gangen, men det var kjekt å prøve seg litt i isen. Men huff så slitsomt!

Tredje dagen var det klart for skitur til toppen av Folgefonna! Det var strålende vær og godt skiføre! Ganske spennende, siden det var så utrolig varierende hvor mye erfaring vi hadde med å gå på ski. Randy hadde aldri hatt ski på beina før, og det var flere som bare såvidt hadde prøvd seg på slalåm. Ganske spennende å gå på situr i lang, lang rekke, fastbundet til tau og... Å stå på det høyeste punktet av Folgefonna var det ganske utrolig å stå og se rundt seg. Bare snø, langt, langt bortover i en lang slak bakke! På vei ned fant vi ut at det var greit å kjøre uten tau, så lenge vi holdt oss nær våre egne spor. Når vi kom nedover bakkene var det så gøy at vi måtte ta flere turer opp og ned. Siden det ikke var så bratt var det veldig fint å øve seg for de som ikke hadde prøvd seg noe særlig på ski før. Og ellers var det mange som prøvde seg på litt telemarkkjøring. Det ble en del knall og fall...

Når vi kom ned til skisenteret igjen var det av med ski for de fleste og på med stegjern for å gå ned. Jeg og Stefan hadde imidlertid lyst til å kjøre på ski ned, så Per ble med og vi fikk prøve oss. Det ble litt av en utfordring... På toppen var det stort sett sørpe med et lag vann oppå, så jeg følte egentlig at jeg stod på vannski... (reint bortsett fra at det var vanlige langrennski....) Så var det et stykke der det var ganske fint føre og terreng, der var det gøy å prøve seg på noen telemarksvinger, selv om stålkanter hadde vært kjekt å ha.... De siste ca 30 metrene derimot ble slitsomme, og her skulle man definitivt hatt stålkanter iallefall, for der var det rein is.... Men vi kom oss ned, våte og slitne, men likevel ganske fornøyde.

Turen på Folgefonna var et utrolig eventyr! Tre flotte dager, og vi fikk tid til å bli ganske godt kjent i løpet av disse tre dagene!